Weighting of optotypes is uncharted territory.

Manglende standarder for størrelsen på figurer sammenlignet med bokstaver

– fører til inkonsekvens mellom ulike synstester og produsenter.

• Det er en åpenbar oppgave for oftalmologiske organisasjoner og forskningsinstitusjoner å undersøke utbredte symboloptotyper og måle pålitelige kompensasjonsfaktorer. Ved å følge en mer kalibrert og standardisert tilnærming kan man sikre at synstester med symboler gir sammenlignbare og pålitelige resultater.
• Mangelen på forskningsbaserte standarder for vektingen mellom symbolbaserte og bokstavbaserte optotyper fører til inkonsekvente og ofte altfor gunstige kompensasjoner.
• Produsenter velger å forstørre symboler for å være på den sikre siden og sikre at testpersoner kan se dem tydelig.
• Symbolene er imidlertid ofte for store sammenlignet med det som kognitivt er nødvendig. Dette kan føre til at synstester undervurderer graden av synsproblemer. Testpersoner kan oppnå bedre resultater enn det deres faktiske synsnivå tilsier.

Empiriske studier og forskning danner grunnlaget for standardiserte vektingsfaktorer

• For å avgjøre om symboler er for store, er det viktig å gjennomføre empiriske studier som sammenligner prestasjon på synstester med symboler versus bokstaver. Disse empiriske studiene danner grunnlaget for den nødvendige presise kalibreringen av figurenes størrelse i forhold til barns evne til å gjenkjenne dem. Dette er avgjørende for å sikre rettferdige og nøyaktige testresultater.
• Basert på disse empiriske studiene og forskningen bør det utvikles standarder for vektingsfaktorer som de respektive symbolbaserte optotypesettene kan og bør reguleres etter for å gi sammenlignbare synstestresultater.
• Hold vanskelighetsgraden så konsistent som mulig innen hvert optotypesett.
• Unngå at figurer i et optotypesett varierer for mye i design og kompleksitet, da dette gjør det vanskelig å etablere en felles standardkompensasjonsfaktor.
• Produsenter bør alltid gjennomføre kritiske evalueringer av sine optotyper gjennom empiriske studier for å sikre at hvert symbol ikke har en betydelig forskjellig kognitiv vanskelighetsgrad sammenlignet med de andre optotypene i settet.

Generelt bør symboler som er like kjent og enkle brukes for å redusere kognitiv belastning og minimere graden av forstørrelse. Det er også å foretrekke å velge symboler som i sitt design og kompleksitet ligner på bokstaver så mye som mulig. Bokstaver oppnår sin gjenkjennbarhet gjennom det faktum at de har ekstremiteter, det vil si at de stikker ut på en tydelig måte. Bokstaver som K, H, V og T er gode eksempler. Hvis lett gjenkjennelige symboler produseres med disse bokstavformene i tankene, reduseres behovet for å forstørre symbolene for å kompensere for kognitiv kompleksitet, siden ekstremiteter på symboler bringer dem kognitivt nærmere bokstavbaserte optotyper.

Linjetykkelse, etc.

• Hvis kompensasjonsvektingene er utført riktig for å utjevne kognitive forskjeller, er det ikke lenger avgjørende om linjetykkelsen som brukes på symboler, samsvarer med linjetykkelsen på bokstaver.
• Sørg for at figurer har høy kontrast mot bakgrunnen, slik bokstaver vanligvis har. Figurer med lavere kontrast kan kreve større størrelser for å oppnå samme synlighet som bokstaver.
• Symboler med mindre komplekse former kan lettere sammenlignes med bokstaver. Mer komplekse symboler må forstørres mer enn enkle figurer for å oppnå samme gjenkjennelsesnivå.
• Test figurer og bokstaver i et kontrollert eksperimentelt oppsett for å kalibrere størrelsene. Dette innebærer at testpersoner gjennomgår synstester med både symboler og bokstaver, og størrelsene justeres til resultatene er sammenlignbare.
• Bruk statistiske analyser for å bestemme de optimale størrelsene for figurer i forhold til bokstaver basert på testresultatene.

Forskjeller i persepsjon av bokstaver versus figurer

Vitenskapelig forskning innen visuell persepsjon og kognitiv psykologi har undersøkt forskjellene i oppfatningen av bokstaver kontra figurer. Forskningen viser at bokstaver generelt er kognitivt enklere for øyet og hjernen å identifisere sammenlignet med figurer, på grunn av en høyere grad av kjennskap, spesialiserte hjerneområder og deres utformede særpreg. Dette gjør bokstaver til et effektivt verktøy i mange visuelle oppgaver, selv om figurer også har sin plass, spesielt når man arbeider med ikke-litterære personer eller spesifikke synstester:

Kjennskap og erfaring

• Bokstaver: Litterære personer har omfattende erfaring med å gjenkjenne bokstaver, da de stadig interagerer med dem i hverdagen. Denne høyere graden av kjennskap gjør det kognitivt lettere for øyet og hjernen å identifisere bokstaver raskt og nøyaktig.
• Figurer: Figurer kan variere mer i kompleksitet og form enn bokstaver. Mens enkle figurer (som sirkler, firkanter og hjerter) kan være lette å gjenkjenne, kan mer komplekse eller ukjente figurer kreve mer kognitiv prosessering.

Kognitive prosesser

• Bokstaver: Gjenkjenning av bokstaver involverer spesialiserte områder i hjernen, som det visuelle ordformområdet (VWFA), som er ansvarlig for å bearbeide skrevne ord og bokstaver. Denne spesialiseringen gjør gjenkjenning av bokstaver svært effektivt.
• Figurer: Gjenkjenning av figurer involverer flere ulike områder i hjernen, avhengig av kompleksiteten og betydningen av figuren. Dette kan gjøre prosessen mer kognitivt krevende sammenlignet med bokstaver.

Visuell differensiering

• Bokstaver: De fleste bokstaver er utformet for å være visuelt distinkte, selv når de er plassert tett sammen, noe som bidrar til rask gjenkjenning.
• Figurer: Figurer kan variere mer i form og størrelse, noe som gjør det vanskeligere å skille mellom dem, spesielt hvis de er komplekse eller ukjente.

Kontrast og form

• Bokstaver: Har ofte sterk kontrast og veldefinerte former, noe som gjør dem enkle å se og gjenkjenne, selv i lav oppløsning eller på avstand.
• Figurer: Avhengig av designet kan figurer variere mer i kontrast og form, noe som kan påvirke synlighet og gjenkjenning.

Empiriske studier

• Studier på ordgjenkjenning: Mange studier har vist at mennesker kan gjenkjenne ord og bokstaver ekstremt raskt (innen få millisekunder), noe som tyder på en høy grad av automatisering i denne prosessen.
• Studier på figur-gjenkjenning: Å gjenkjenne figurer, spesielt ukjente eller komplekse figurer, kan ta lengre tid og kreve mer kognitiv prosessering.

Praktiske implikasjoner

• Synstester: Synstester som bruker bokstaver kan dra nytte av menneskers kjennskap til disse symbolene og dermed gi mer konsistente resultater. Tester med figurer kan være nyttige for testing av syn hos personer som ikke kan lese (for eksempel små barn), men resultatene kan variere mer avhengig av figurens design.
• Design av visuelle materialer: Når man utformer visuelle materialer for rask gjenkjenning (som skilt, advarsler osv.), kan det være mer effektivt å bruke bokstaver eller svært enkle figurer for å sikre rask og nøyaktig persepsjon.