Hva er galt med dagens synstavler?

– 10 grunner til at det er på tide å bytte – nå!

 

  • STANDARDER FØLGES IKKE Dessverre oppfyller mange av de eksisterende synstavlene på markedet ikke internasjonale standarder som ISO 8596. Dette resulterer ofte i misvisende synstestresultater og gjør det vanskelig å sammenligne resultater på tvers av forskjellige tavler og klinikker, både nasjonalt og internasjonalt innen helsesektoren.


  • MANGEL PÅ LOGARITMISK STRUKTUR OG SKALA Selv om bruk av logaritmisk skala, både i utforming av synstavler og ved registrering av synstestresultater, har vært internasjonalt anerkjent i over 20 år, ser vi først nå en begynnende implementering av denne standarden. Mer enn 40 land har forpliktet seg til å bruke LogMAR-skalaen, som gir mer presise og sammenlignbare synstestresultater på tvers av tavler og helsesystemer. Det er imidlertid et akutt behov for å håndheve denne standarden, spesielt i EU, hvor press legges på medlemslandene for å kreve utskifting av synstavler til de som er bygget på logaritmisk grunnlag.


  • PRODUSENTENS FRI TOLKNING Når felles retningslinjer ikke følges og heller ikke håndheves, blir synstavler dessverre produsert uten regulering. Hver produsent bestemmer selv utforming og kalibrering av synstavler. Dette fører til betydelige forskjeller og feil, inkludert størrelsen på bokstaver og symboler, også kjent som optotyper. Det mangler en nøyaktig vektlegging mellom symbolbaserte og alfanumeriske synstavler, en vektlegging som bør sikre konsistente synstestresultater, uavhengig av om synstavlen er utstyrt med symboler eller bokstaver.


  • FALSK TRYGGHET Hvis du trodde alt var i orden fordi synstavlen er CE-merket, tar du dessverre feil. CE-merking garanterer ikke riktig design og kalibrering av synstavler. Synstavler som faller under medisinsk utstyr klasse 1, krever kun at produsenten selv godkjenner produktet uten ekstern, uavhengig evaluering. De fleste CE-merkede synstavler har dessverre alvorlige feil. Hvorvidt dette skyldes produsentens uvitenhet er usikkert.


  • GRAFISK KAOS Dessverre ser vi mange eksempler på synstavler som er produsert med tankegangen: “La oss fylle hele tavlen” med jevnt fordelte rader av bokstaver og symboler nedover tavlen. Flere og flere tegn presses inn på hver linje etter hvert som vi går nedover. Dette strider mot alle gjeldende retningslinjer, som krever samme antall tegn per linje og en omvendt pyramidestruktur for å imøtekomme den såkalte “Crowding Effect.” Manglende overholdelse av enkle regler gjør det umulig å skape nøyaktige og sammenlignbare testmiljøer på tvers av forskjellige produsenters synstavler. Dette gir bekymringsfullt rom for fri tolkning av synstesten utført av legen eller helsepersonellet.

 

  • UREGULERT OG OVERDREVET GUNSTIG Markedet for barnesynstavler er spesielt uregulert, noe som kan føre til figurer som ikke følger de tradisjonelle fysiske lovene som har vært grunnlaget for utforming av synstavler i over 150 år. Dette kan føre til unøyaktige og overdrevne positive synstestresultater. Vi ser fortsatt barnesynstavler på markedet med figurer som er opptil 200 % større enn de burde være for å levere nøyaktige synstestresultater. Selv om det ofte er nødvendig å justere størrelsen på figurer som er kognitivt vanskeligere å skille enn for eksempel bokstaver, observerer vi at disse justeringene ofte er overdrevne. En god synstest er ikke en der barnet kan se alle de forstørrede figurene. En god synstest er en som gir nøyaktige resultater og sikrer at barn med synsproblemer blir henvist til videre undersøkelse og behandling.


  • KONVERTERINGSPROBLEMER Synstavlene som vanligvis er tilgjengelige på markedet, kommer kun i standardmålinger som 3 og 6 meter (ofte løst oversatt til 10 og 20 fot), som sjelden samsvarer med den eksakte avstanden fra testposisjonen til veggen der tavlen er montert. Dette krever ofte konvertering av testresultater, noe som kan føre til betydelige konverteringsfeil og dermed unøyaktige synsmålinger. Faktisk er det ingen bevis for at synstavler må lages i disse faste målingene. Så lenge de grunnleggende reglene ikke brytes, kan avstander variere fritt mellom 3 og 6 meter, forutsatt at dette tas hensyn til i produksjonen og plasseringen av synstavlen.


  • BEGRENSEDE PLASSERINGSALTERNATIVER I tillegg til de få tilgjengelige testavstandene spiller også dimensjonene og dybden på synstavlepanelet en avgjørende rolle og begrenser ytterligere plasseringsalternativene i klinikker og helseinstitusjoner. Ofte kan ikke leger og helsepersonell gjennomføre tester i konsultasjonsrommet og må la testpersonen gå ut i korridoren, hvor det sjelden er nødvendig ro, men mange distraksjoner.


  • FEIL HØYDEPLASSERING En fast plassering av synstavlen i øyehøyde for voksne testpersoner kan føre til en uhensiktsmessig vinkel når et barn testes på samme tavle, selv når bokstaver erstattes med figurer. Denne vinkelen fører til feil avstander mellom testpersonen og synstavlen i forhold til den kalibrerte avstanden.


  • UTILSTREKKELIGE LYSFORHOLD Det finnes faktisk krav til lysforholdene der en synstest skal utføres. Mange synstester utføres imidlertid under utilstrekkelige og varierende lysforhold. Mangelen på bakgrunnsbelysning på synstavler gjør dem sårbare for skiftende lysforhold i testrommene, noe som kan føre til større variasjoner i de oppnådde synstestresultatene. Selv om synstavler er utstyrt med bakgrunnsbelysning, enten med en sentralt plassert pære eller LED-striper rundt kantene, er lyset sjelden jevnt fordelt over hele tavleflaten og kan ikke justeres eller tilpasses til riktig fargetemperatur. Alle disse faktorene svekker testmiljøet og fører til unøyaktige synstestresultater.
[/vc-row]